Listening through the new Waits album Bad as Me for the third time since yesterday. That’s a good sign. It sort of sounds like a cross of Real Gone and Orphan, with the odd reference to his 80s albums.

Satisfied must be Waits’ most direct reference ever to another band – the song is of course ‘I can’t get no Satisfaction‘, and Jagger/Richards. “Well Mr. Jagger, and Mr Richards/I will scratch where I been itchy/ before I’m gone”

Go to badasme.com to sign up for a pre-release streaming of Bad as Me

Tom Waits has been strange for a long time… and great for just about as long. A new studio album has been rumoured ever since the 2008 Glitter and Doom tour was announced (I mean, why bother touring unless you have some new material to promote… right). Now the ‘crooked tree in the forest’ musical storyteller seems determined to rid himself of all those silly speculations by finally announcing an actual album, while at the same time refuelling the myth surrounding the music. Sure, the cd/vinyl may work like any other album out there on a technical level, but that doesn’t mean it really is the same thing. This announcement video goes a long way towards proving that.

And here’s the brand new single to whet our apetite until 24th October.

Tom Waits – Bad As Me by antirecords

Though Captain Beefheart has obviously been an influence on Waits’ music since the early 80s, the vocal style on the Bad As Me single sounds like a more direct Beefheart styling than on previous albums. (A sort of tribute perhaps, after Don Van Vliet’s death in December of last year?) Still, the new single seems to come from the same hole in the ground as a song like Make it Rain on 2004′s Real Gone, or even Lie to Me off of 2006′s Orphans. It’s a show tune, Tom Waits style, perhaps lacking some of the darkness I find so appealing about so many of his other songs. Whether one prefers this style or the other, we can expect to get a decent portion of both on the upcoming album. After all, Waits is not known for sticking to one single genre at a time.

Rasputina’s mysterious, funny and often surprising music has resulted in some pretty good albums over the last couple of decades. The 1998 (1898 according to Rasputina) album How we quit the forest is surely an essential for fans, but for years it has been next to impossible to get hold of. Finally Melora Creager has put together a new limited edition of the album, featuring an all-new booklet. Melora’s cover art is always as intricately handmade as her music, so this is one of those times where you should definitely steer away from the iTunes alternative and go straight for the physical copy.

One minor catch, though: the limited edition will only be made available through the Rasputina Shoppe at the official website. I usually hate when bands do that, especially American bands, because you always end up paying insane amounts in postage. I’m not going to let this one slip through my fingers, though.

btw, here’s a list of upcoming US tour dates:

Thurs/Oct 27 – Hudson, NY @ Helsinki
Fri/Oct-28 – Boston, MA @ Brighton Music Hall
Sat/Oct-29 – New York, NY @ Highline Ballroom
Sun/Oct-30 – Philadelphia, PA @ Johnny Brenda’s
Mon/Oct-31 – Washington DC @ Rock and Roll Hotel
Wed/Nov-02 – Wilmington DE@ The Queen
Thu/Nov-03 – Carbarro, NC @ Cat’s Cradle
Fri/Nov-04 – Asheville, NC @ Grey Eagle
Sat/Nov-05 – Huntsville AL @ Crossroads
Mon/Nov-07 – Pensacola, FL @ Vinyl Music Hall
Tue/Nov-08 – Mobile, AL @ Alabama Music Box
Wed/Nov-09 – New Orleans, LA @ One Eyed Jack’s
Fri/Nov-11 – Dallas, TX @ The Door
Sat/Nov-12 – Austin, TX @ Parish

(Kronikk i Klassekampen 7. september 2011)

PETTER SOLBERG | billedkunstner

Mens studenter ved kunsthøyskolene i Bergen, Oslo og Trondheim etter fullført bachelor- og mastergrad mottar et etableringsstipend på hhv. 70.000 og 120.000 kr, blir studentene ved kunsthøyskolen i Tromsø og tilsvarende studier i utlandet overlatt til seg selv. Denne forskjellsbehandlingen har pågått siden 2002 og baseres ikke på noen kvalitetsvurdering av studiene eller studentenes individuelle prestasjon. Norske Billedkunstnere (NBK), ANSA, Unge kunstneres samfund (UKS) m.fl har hele tiden kritisert denne forskjellsbehandlingen.

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Foto: Wenche Nybo/KUD)

Etableringsstipendet basert på gjennomført kunstutdanning er kanskje et av de viktigste økonomiske verktøyene for å sikre et variert og sunt kunstmiljø. Det er ikke en belønning for lang og tro tjeneste, men en invitasjon til unge kunstnere til å ta ansvar for sin egen kompetanse og karriere, mens de ennå er kreative og motiverte. I 2010 vedkok kulturdepartementet å revurdere stipendordningen. Kulturminister Anniken Huitfeldt uttalte i media at ordningen var urettferdig. Så er det endelig slått fast også fra høyeste hold.

Inntil videre har et spleiselag mellom Troms fylkeskommune og lokalt næringsliv sørget for at kunststudentene i Tromsø likevel får stipend, men foreløpig har ingen kommet utenlandsstudentene til unnsetning. I Storbritannia betaler norske studenter en langt høyere sum enn EU-studentene, ofte 100 000 kr eller mer per år i skolepenger. EØS-avtalen har ingen innvirkning på disse satsene. Noen søker utenlands på grunn av ren utferdstrang, andre er motivert av spesialiserte studier som ikke tilbys ved norske kunsthøyskoler.

I vår kunne Kulturdepartemnetet fortelle at det nå jobbes med å erstatte etableringsstipendet med en søknadsbasert stipendordning som vil gjelde alle nye studenter fra og med i år. Ideen må være at pengene skal gå til dem som har et reelt ønske om å etablere seg som kunstnere. En slik endring er ikke nødvendigvis noen snarvei til mer rettferdighet. I verste fall kan det ødelegge etableringsstipendets positive sider. Jeg ser fem hovedgrunner til dette.

1. 1.En ny ordning vil antakelig ikke ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at de som ikke har fått stipend etter 2002, fortsatt vil eksluderes. Mange av dem som ufortjent har falt utenfor ordningen har fortsatt et ønske om å etablere seg, men har vært nødt til å sette karrieren sin på vent. Det er viktig at kunstmiljet ikke godtar en ny ordning som ofrer de som allerede har blitt forskjellsbehandlet.
2. 2.Basert på lignende søknadsbaserte støtteordninger på kunstfeltet er det rimelig å anta at det vil bli flere søknader enn stipender. Altså vil ordningen likevel ikke inkludere andre med mindre budsjettet økes. Samtidig vil f.eks en reduksjon av stipendbeløpet for å øke antall stipender føre til at støtten mister sin avgjørende betydning i etableringsfasen.
3. 3.Statens søknadsbaserte kunstnerstipender har lang behandlingstid, ofte opp til et halvt år. Arbeidsstipendet for yngre og nyetablerte kunstnere er såpass ettertraktet at kan ta flere år før de fleste i målgruppa mottar støtte herfra. Derfor blir ofte timingen helt feil i forhold til den tidligere etableringsfasen. Fordelen med etableringstipendet er at pengene kommer med en gang.
4. 4.En juryering kan fort bli et pent ord for sortering. Fram til nå har etableringsstipendet vært knyttet til fullført høyskoleutdanning. Ved å sette inn en jury, vil man risikere at man – bevisst eller ubevisst – foretar en rangering av studentene og studietilbudene. For de fleste ville det være naturlig å søke på bakgrunn av arbeidene til avgangsutstillingen, som er kunststudentenes eksamen. Dette arbeidet er allerede blitt vurdert av fagpersoner. Hvor mange svenneprøver skal en ung kunstner gå igjennom?Enten man ender opp med kunstnerjobb på deltid eller heltid, eller beslutter å bruke kompetansen sin i andre sammenhenger, er det viktig at unge kunstnere i en startfase får mulighet til å ta kunsten sin på alvor.
5. 5.Kunstoppdrag og større støtteordninger forutsetter ofte at man kan vise til en betydelig kunstproduksjon. De som i dag mottar etableringsstipend, får gjerne et konkurransemessig forsprang i forhold til resten ved at de raskt kan starte realiseringen av kostbare og tidkrevende prosjekter. Dermed skaper forskjellsbehandlingen alvorlige ringvirkninger for mange kunstnere utover følelsen av skuffelse over å ikke bli behandlet på lik linje med andre.

Kunstmiljøet kan fort bli uoversiktlig for en nyutdannet kunstner. Et leddi å bli akseptert av kunstmiljøet som fagperson er å få medlemskap i NBK gjennom en av de mange fag- og distriktsorganisasjonene. Da er ofte en mastergrad i seg selv ikke alltid nok, man skal gjerne i tillegg kunne vise til en betydelig produksjon. I tillegg må man forholde seg til svært ulike kunstsyn fra stipend- og utstillingsjuryer og gallerister. Etableringsrfasen handler derfor ikke bare om å overgangen fra høyskole til atelier, men også om å komme innenfor et etablert miljø.

Det er grunn til å spørre hva som er hensikten med dagens forskjellsbehandling, og hvorfor denne ble godkjent i utgangspunket. Er det bare fordi det er billigere å støtte noen i stedet for alle? Er det mistillit til utenlandske høyskoler og universiteter? Er det frykt for at flere studenter skal bli boende utenlands? Bør ikke studenter i utlandet heller betraktes som gode ambassadører for norsk kreativitet? Ønsker man rett og slett at nordmenn skal velge norske skoler med norske perspektiver?

Etter mitt syn bør ordningen med etableringsstipend beholdes, samtidig som det utvides til å gjelde alle som tar kunstutdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Samtidig bør det åpnes for at de som ikke allerede har mottatt stipendet siden 2002, men som fortsatt har etableringsplaner, kan søke om etterbetaling. Er ikke samfunnet tjent med at flest mulig får mulighet til å dra direkte nytte av sin fagkunnskap, framfor først å hoppe inn i en tilfeldig jobb de kanskje ikke er motivert for?

Kulturministeren sa til Aftenposten 17. desember 2009 at kunst og kultur kan være et viktig bidrag i sosialpolitikken og hjelpe ned sykefraværet. Det er sterke ord som tyder på tillit til kunstnerne, og bør følges opp med at også nyutdannede kunstnere får mulighet til å ta ansvar for egen økonomi. Disse har allerede mye erfaring og kunnskap om faget sitt, men de må fortsatt knekke koden for hvordan de skal tjene penger på kunsten sin uten å gå på kompromiss med kvaliteten. Etableringsstipendet gir dem tid og fokus til å gjøre seg klar for markedet mens de fortsatt er motiverte og kreative.

(en kortere versjon av kronikken er tilgjengelig på BILLEDKUNST sine nettsider.)

It’s been a while, but now I have finally decided to set up a new blog. I’ve decided to start from scratch as I didn’t think there was any point in clinging to my old, outdated posts.

I will post here whenever I feel like it. Sometimes it may be updates on current art projects, other times it may be samples of my poetry or just some thoughts on a random subject.

I will swich between posting in English and Norwegian whenever I feel like it

So feel free to check back now and again, and I’ll do my best to make this blog remotely interesting